Krigsåra i Bjørnevatn

Bjørnevatn 1940-1944

Forord

av Johan B.Siira

 

Ved utbruddet av 2.verdenskrig var det kun tre tettsteder i Sør-Varanger -Kirkenes, Bjørnevatn og Bugøynes. Mens Kirkenes nærmest ble utslettet av sovjetiske bombeangrep og tyske brannkomandoer, slapp Bugøynes uskadd fra krigens herjinger. I Bjørnevatn ble øvre del av tettstedet (gruvebyen) satt i brann i krigens sluttfase, mens resten ble stående.

At Kirkenes ble et naturlig bombemål som viktig krigshavn og tilholdsted for en rekke staber, enheter og installasjoner var vel nærmest uungåelig.

Vanskeligere kan det være å forstå at Bjørnevatn unngikk å komme i de sovjetiske bombesiktene, for okkupasjonsmaktens installasjoner var ikke få i tilknytning til tettstedet.

Tyskerne hadde verksteder både for hæren, marinen og flyvåpnet fra Håbetkrysset og frem til der Rallarmonumentet står i dag.

I tillegg kom verkstedene til A/S Sydvaranger. Videre i tilknytning til veien mot pavljongen lå det forlegningsbrakker, sykebrakker, bakeri, garasjer, brødlager, potetlager og andre lagerbrakker.

I område ved dagens parkområde hadde N.S.K.K.(Nationalsozialistische Kraftfar Korps) et verksted og parkeringsplass. Dette var Org.Todt sin transportenhet.

På fjellet like ved jernbanetunnelen hadde tyskerne satt opp fire store radiomaster for radiokommunikasjon. Hovedgrunnen til dette var at Bjørnevatn huset hovedkvarteret til 210 infanteridivisjon. Denne hadde hovedansvaret for forsvaret av Øst-Finnmark gjennom blant annet bemanning av hærfortene langs kysten. Divisjonen var også krigsrettinstans, og dømte herunder de 11 frihetskjemperne fra Varangerhalvøya til døden den 7.august 1943. Henrettelsen fant sted dagen etter ved Andrevann i utkanten av Kirkenes.

Hovedkvarteret hodt til i en bygning der Gruben Kro (Folkets Hus) ligger i dag.

Like inntil jernbanelinja et stykke bortenfor pavljongen var det leir for sovjetiske fanger. Jernbanelinja var livsnerven mellom de to tettstedene, for toget var hva bussen er idag. I perioder med mye bombing i Kirkenes, dro mange oppover til Bjørnevatn og tok inn hos slekt og bekjente.

Dagliglivet i Bjørnevatn under krigen var en tilværelse på okkupasjonsmaktens premisser. Vanskeligst var det kanskje for ungdommen. Det var ingen skolegang, ingen kirkegang, ingen radio, ingen dansetilstelninger eller idrettstevner. En eneste gang (i 1942) ble "Dampkjøkkenet" frigitt noen kvelder til en revy.

Bjørnevatn var det første tettstedet som ble befridd i Norge. Dette skjedde natt til den 25.oktober 1944. Da kom de første sovjetiske soldatene til tunnelåpningen inne på gruveområdet til A/S Sydvaranger. Her hadde flere tusen mennesker fra flere steder i kommunen søkt tilflukt under krigens sluttfase. Inne i gruvegangen ble barn født, mens andre døde under steinhimmelen. Noen oppholdt seg noen dager inne i fjellet, andre var der i ukevis. Oppholdet i tunnelen i Bjørnevatn er helt særegen i norsk okkupasjonshistorie, og fotografiet av tunnelbeboernes tilsynekomst i åpningen etter frigjøringa er ett av de mest berømte fra disse mørke årene.

De senere årene har Grubebyens-venner arbeidet for å få reist et monument utenfor tunnel-inngangen til minne om det som skjedde her for 62 år siden. Historien om "Byen i fjellet" er av nasjonalt format. Den norske stat hedret med rette de sovjetiske frigjøringsstyrkene med et monument i Kirkenes i 1952. Det samme bør de nå gjøre overfor sivilbefolkningea i den mest utsatte kommunen under 2.verdenskrig

 

J.B.S.

Jeg vil her takke Johan B.Siira for en fin dokumentasjon vedrørende de instalasjoner som fantes i Bjørnevatn.

Dette bør gå rett inn i historibøkene til skolene i Sør-Varanger, og spesielt skolen i Bjørnevatn.

Under følger en del faktaopplysninger

Kurt

Josef Terboven kom til Kirkenes allerede 16 juni 1940, hvor han beordret

politimesteren å heise det tyske rikskrigsflagget på et godt synlig sted

I flg. Otto H. Munthe-Kaas

29.juni 1940 kom en tysk stab til Kirkenes for å forberede den tyske okkopasjonen

4.juli 1940 kom de første SS-troppene, foreløbig bare et kompani

Krigsutstillingen på Grenselandmuseet Kirkenes har følgende opplysning:

Sør-Varanger kommune opplevde under felttoget våren 1940 to tyske luftangrep. Den ene, som fant sted lørdag 4.mai, var rettet mot Dampsentralen og Seprasjonsverket ved A/S Sydvaranger.

Det andre kom 4.juni da et tysk 4 motors bombefly kom inn mot Jakobsnes og bombet sagbruket og de store plankestablene. Her ble det sluppet en hel serie av brannbomber. Det ble en voldsom brann

 

22.juni 1941 gikk Gebirgskorps Norwegen fra Kirkenes mot Murmansk med 27500 mann

 

Operasjon "Platinfluchs"

2.Bergdivisjon gikk mot Petsamo, Parkkina

3.Bergdivisjon gikk mot Nikkel, Luoastari og 29.juni begynte angrepet

Litsa bru ble sentrum for kampene 6.juli

Russerne sprengte brua 7.juli

26.april 1942 gikk russerne til angrep med infanteribataljoner og

de landsatte 4-5000 marinesoldater i Litsafjorden

6.mai 1942 kom det et fryktelig uvær med flere kuldegrader, sne og vind med orkanbyger i kastene.

Denne stormen kom helt uforberet på alle, og en antar at 8000 russere og 2000 tyskere døde av

kulde og vind.

 

De tyske tap var på hele 10500 falne og sårede

 

Det var 1080 flyalarmer over Kirkenes

Det var 328 bombeangrep

De største og verste bombeangrepene kom 17.juni og 4.juli 1944 da russiske fly kom i store flak og bombet Kirkenes. Byen ble nesten totalt utslettet, kun 30 hus sto igjen til en befolkning på 2000 - 3000

Andersgrotta og bomberommet ved Seperasjonsverket til A/S Sydvaranger var gode bomberom for sivilbefolkningen på Kirkenes, i Bjørnevatn var det gruvegangene som berget befolkningen

 

Partisanene:

Agenter i russisk tjeneste, opererte bak de tyske linjene

15 grupper lå med radiostasjoner fra Pasvikdalen til Arnøya og Tromsø. Hovedoppgaven var å følge med i skipsfarten og rapportere tyske etableringer i Finnmark. Tysk etteretning satte store mannskaper inn for å knekke partisanene. Sommeren 1943 ble de fleste gruppene avslørt.

11 ble slått ihjel ved Kirkenes (ikke langt fra Grenselandmusset)

Ca. 40 sivile fikk lange fengselstraffer

Disse partisanene ble ikke glemt av Norge, de ble tiet ihjel, men i 1992 kom oppreisningen i form av undskyldning og detakermedalje. Ved en enkel tilstelning i Kiberg sommeren 1992 ba Kong Harald

om unskyldning på nasjonens vegne, 47 år etter krigen.

-----------------------------------------------------------------------------------

Fangeleiren i Bjørnevatn

Hvor mange fanger som satt her samtidig er jeg usikker på

---------------------------------------------------------------------

Skolen i Bjørnevatn

Fotograf ukjent. Utlånt av Sør-Varanger museum Grenseland Museum

Dette er en norsk nøytraliseringsvakt på trappa til skolen. 

Skolen ble bygget i 1930 og stod på samme plass som skolen i dag. 

Tyske soldater overtok skolen straks de var etablert,

til stor glede for elevene ble det sagt

Vekta i Bjørnevatn

Fotograf ukjent. Utlånt av Sør-Varanger museum Grenseland Museum

Fotograf ukjent. Utlånt av Sør-Varanger museum Grenseland Museum

Tyske offiserer/soldater oppstilt for fotografen. 

Dette bilde er ikke tatt på skoletrappa som noen hevder

Disse 3 bilder er av ukjent fotograf og er tatt rundt

"Toppen" i Bjørnevatn

Fotograf ukjent. Utlånt av Sør-Varanger museum Grenseland Museum

Tyske soldater under oppstilling på "Plana" Toppen i bakgrunnen

I bakgrunnen ser en malmvogner står der den gamle knuserplana.

"Gammelknuseren" står til høyre for malmvognene

Fotograf ukjent. Utlånt av Sør-Varanger museum Grenseland Museum

Tyske soldater får her kanondrilling på "Plana" Toppen til venstre

Fotograf ukjent. Utlånt av Sør-Varanger museum Grenseland Museum

Tyske soldater får her Kanondrilling på "Plana" Toppen til venstre.

Legg merke til stolpene i bakgrunnen, her går den gamle (linja) jernbanen.

Den gikk omentrent der garasjene og bilverkstedet ble satt opp i 1952

----------------------------------------------------------------------------------

Bildene under er tatt av Hubert Breuß

som tilhørte avd. Gebirgs-Jager-Regiment 136, 2.Gebirgsdivision

Bildene er fra senvinteren/våren 1941,

Dette bilde viser tyske staller ved Hesseng, Sandnesvannet i forgrunnen.

Bilde er tatt ved Vinterveiskaret mot nord.

Vi ser ned mot gården til Daniloff, den gang var det Skavhaug

----------------------------------------------------------------------------------

Ronny Wetting bodde på AVL, og gikk på

skole i Bjørnevatn, men flyttet til Mo i Rana 1953

Her 4 bilder fra arkivet til Ronny Wetting

----------------------------------------------------------------------------------

4 unike bilder fra Rune Rautio

Bilde her er tatt utenfor Samvirkelaget i Bjørnevatn oppe i selve gruvebyen,

der Samvirkelaget stod fra 1929 til 1967. På dette bilde ser en tydelig utbygget som kom ca.1937-1940. Dette utbygget ble brukt til manufaktur, skole og rettslokale under krigen.

På bilde ser en mange tyske soldater og biler, samt en dame på spark.

Hele bygget ble brent ned i 1944

Dette bilde viser den sydlige delen av Nordenstensveien i Gruvebyen tatt våren 1941

Vi ser Gammelknuseren i bakgrunnen, litt av Ella-kiosken/ Bakarleif-kiosken/ Helmer-kiosken

til venstre. Dette er soldater tilhørende i Bergjeger-kompaniet. Veien gikk opp til Koopen

som er skjult bak husene, men til venstre gikk veien til Sydvaranger gruver på denne tiden,

vakthuset står. Brakken nærmest veien til venstre og kiosken bak var det eneste som sto

igjen etter at alt dette ble brendt. Husene til høyre hadde 4 leiligheter:

nærmest bodde på denne tiden bla. Arthur Seljemo, Albert Kjølnes i midten bodde:

Familin til Ola Svendsen, Oluf Edvardsen (Erling Edvardsen far) og Harald Bang Olsen fam.

Øverste bodde fam.Evensen 

Til høyre for de nærmste soldatene lå butikken til J. A. Johansen, den vises ikke på dette bilde

 Bilde her er fra Bilverksted som den gang lå på myra ikke langt fra Håbetbakken.

Over taket på bilen ser vi litt av taket på huset til Ole Lukkassen 

og over hode på soldatene ser vi huset til Karlsen. Bilde er nok fra vinteren 1943. 

Tyskerne hadde et bilverksted ved bekken, og tomten vises godt den dag i dag

Bilde her viser toppen i Bjørnevatn.

Vi ser de svarte malmvognene som gikk inn i knuseren som ligger

til høyre for bilde. Her var også noen boliger.

Under krigen sto det et tysk skilderhus oppe i bakken,

men det vises ikke på bilde. Mulig bilde er tatt tidligere

-----------------------------------------

Fra arkivet til Kolbjørn Sivertsen

Bilde utlånt av Kolbjørn Sivertsen

Bilde er fra Kirkenes, muligens et sportstevne

Tunellen 1944

Bilde utlånt av Kolbjørn Sivertsen

Slik så plana ut i 1944. I dag er dette fylt over og hele område er planert og 

går under navnet"Plana"  Vi ser åpningen på tunellen der rundt 3500 mennesker

søkte tilflukt under de siste kampene mellom russere og tyskere oktober 1944.

Da folket kom ut var nesten hele Bjørnevatn brendt ned.

I gruvebyen stod det ingen hus igjen, mens Egne Hjem ble delv.spart.

Den røde bygningen er "Rørbua"

Kirkenes og Bjørnevatn var de første områdene som ble fri i hele Norge

og på "Rørbua ble det første kommunestyremøte holdt før resten av Norge ble fritt.  

Resten av Norge ble ikke fri før mai 8.mai 1945.

Dette skulle tilsi at "Rørbua" ble tatt vare på av det museale,

men her forstår de ikke betydningen i det hele tatt, noe som egentlig er trist

Rørbua fungerte som bad for de ansatte og her var også plass for et lite kinolokale

Min første film ble sett her og jeg husker enda tittelen på filmen

      "Greven av Monte Cristo"

Bilde utlånt av Kolbjørn Sivertsen

Lotter som deler ut suppe, melk eller mat.

Kirkenes

Bilde er fra Kirkenes og viser tyske soldater som

paraderer gatene, mulig våren/ vinteren 1942

Eier og fotgraf ukjent

----------------------------------------------------------------------------------------------

Tunellbarna i Bjørnevatn

I 1944 ble 10 barn født i en gruvetunell i Bjørnevatn.

men i dag 70 år senere 2014 er det kommet frem at det var 11 barn

 

Mens krigen raste som verst over hele Finnmark kom hele 10 nye borgere til verden i en gruvetunell der rommet ca.3500 mennesker.

Inne i tunellen som var nokså stor var det laget til en provisorisk fødestue slik at de nye borgerne kunne få det så bekvemt det lot seg gjøre, i en tid der alt var mangelvare. Jordmoren var Nelly Lund.

Det er senere kommet frem at det var 11 barn som ble født her

Sittende foran fra venstre:

Else Nylund, Ebba Sæther, Sissel Willhelmsen, Lillian Hardy, Sissel Hansen

Bak: Wenche Hansen, Harald Randa, Bjørn Tunstad, Jordmor Nelly Lund,

Wernar Pedersen og Åge Johansson

Bilde utlånt av Grenslandmuseet

40 år senere møttes de til et lite jubileum

Da var det Ukebladet Allers som sto som arrangør med full feiring på Kirkenes Turisthotell

Vi ser tunellåpningen i bakgrunnen

Fra venstre:

Wenche Hansen, Sissel Wilhelmsen, Åge Johansson, Harald Randa, Nelly Lund, Ebba Sæther,

Bjørn Tunstad, Sissel Hansen, Else Nylund og Lillian Hardy.

Wernar Pedersen var forhindret til dette bilde

Bilde utlånt av Else Nylund Bergan.

I dag 70 år etter er det kommet frem at det var 11 barn som ble født i tunellen

---------------------------------------

Krigen er over 25.oktober 1944

Fotograf ukjent. Utlånt av Sør-Varanger museum Grenseland Museum

Einar Høgberg, Kirkenes i forgrunnen.

Ca.3500 personer bodde her i tunellen, der de hadde søkt tilflukt 

under sluttkampene oktober 1944.

Fotograf ukjent. Utlånt av Sør-Varanger museum Grenseland Museum

Skulle gjerne hatt navn på noen av de sivile som kom ut av tunellen

for å takke de sovjetiske soldatene

-------------------------------------------------------------------------------------------------

Dette var det som møtte tunellbeboerne da de kom ut, og en lang vinter sto

før døren. Bilde er tatt fra der gammel koopen lå og mot nord.

Veien til høyre er Nordenstensveien.

Det lille huset etter veien på høyre side var i mange år poshuset i Bjørnevatn,

og det lille som ligger på tvers av posthuset var den gang brannstasjon.

Denne stod fram til 1952 da den ble flyttet til Sydvaranger.

Husker godt  handtralla med handpumpe som Peder Mathisen var sjef for

Gruvebyen i Bjørnevatn oktober 1944

Tror fotografen er Håkon Hesseng Bjørnevatn

-------------------------------------------------------------------------------------------

Her marsjerer det norske kompaniet innover Egnehjem

Detter er norske soldater som kom fra Skottland via Murmansk først i november 1944.

Her marsjerer de inn Egnehjem i første del av november 1944.

Disse soldatene sto under Russisk kommando frem til september 1945

da russerne trakk seg tilbake. Bilde er tatt fra Egnehjems krysset

I dette kompaniet var også den kjente arkeologen Thor Heyerdahl med som offiser

Dama som står nærmest er Sonja Andreassen og gutten er Kurt Andersen

 

Folk i Bjørnevatn hører kunngjøring fra Kongen

Disse to bildene under er tatt fra et blad og har da en dårlig kvalitet

Disse to bilder er utlånt av Anne Høier

Det øverste bilde her er nok fra Kirkenes, men det under er fra Røstbrakka,

(det første huset i Egnehjem) på øversiden av veien.

Teksten på bilde skal være:

---------------------------------------------------------------------------------------------

Odd Wiliam Lund

Brevet fra Thormod Larsen 2008.

Odd William Lund født august 1926

Odd var en av fire søsken som vokste opp i en familie hvor moren som enslig hadde eneansvaret. Hva det kostet av slit og oppofrelse kan man i dag ikke forestille seg, men Mina som vi kalte henne, ho klarte det.

Odd og jeg gikk på skolen i lag fra og med første t.o.m.syvende klasse.Vi var kamerater etter skoletidens slutt. Odd måtte tidlig hjelpe sin mor som drev med melkeproduksjon, og hadde 5 kuer i fjøset på Stallbakken i Gruvebyen.

Vi var begge 14 år når krigen kom til Bjørnevatn, det resulterte i at vi blev jaget ut av skolen i juni 1940 fordi tyske soldater skulle innkvarteres. Odd var meget musikalsk, han var en selvlært meget flink trekkspiller allerede som 16 åring. I september 1944 reiste jeg fra Bjørnevatn, og Odd var den siste jeg snakket med, men han sa

"Æ må være igjen for å hjælpe ho mamma"

Odd ble skutt av tyskerne den 17 oktober 1944, bare 18 år gammel. Det skjedde ca.1,5 km fra Elvenes bro mot Jarfjorden. Om hendelsesforløpet, hvordan det skjedde så går det flere historier. Odd hadde i alle fall fortjent å få oppleve frigjøringen.

Thormod Larsen

Odd Lund var den første som ble gravlagt på andre siden av Sandnes,

og da fikk kirkegården navnet "Odd Lund kirkegård"

I dag har kommunen byttet navn til Sandnes kirkegård.

Det er visst ikke mange som skjønner hvorfor?

Kurt.

Hvem skrev dette?

Vi hadde ingen klokker

som ringte freden inn,

vi hadde ingen kirke

og ingen alterring

hvor hen vi kunne samles

og bringe takk til Gud,

for gleden som vi følte

da vi fikk fredens bud.

 

Vi hadde ingen festklær

ei norske flagg vi så.

Det som vi en gang eide

det nå i aske lå.

Vi hadde ingen fester,

ei store ord ble sagt.

Vi hadde ingen blomster,

med duft og fargeprakt.

Kun ishavstormen ulte

kaldt over karrig jord,

og rundt på vidder

sto noen gresstrå fra i fjor.

 

Men du som ser i hjerter

du så vår takk, vår nød.,

Du så hvor hardt vi kjempet,

for husly, klær og brød

Her ligger alt så øde,

vi bygger den på ny.

Vi takker de som døde,

i kampen for vår by.

Diktet ble skrevet til 8 mai.1945 i Kirkenes, men hvem skrev det?

------------------------------------------------------------

Sambandskompaniet DKF

Distriktskommando Finnmark som senere het

AKF-Avsnittskommando Finnmark

Bak fra venstre: 1.-Evald Johansen, 2.-Ukjent (Olaf Larsen?) 3.-Klausen (reservepoliti fra Sverige

4.-Rudolf Warelius, 5.-Marselius Warelius, 6.-Helmer Arvola, 7.-Selmer Grønbeck,

8.-Julius Baumann, 9.-Ralf Warelius, 10.-Reidar Olsen (sønn av Julius Olsen i Bjørnevatn)

På kne : 11.-Johan Hallonen, 12.-Lars Larsen, 13.-Hans Hilmar Warelius, 14.-Jarleif N.Skårvik

-------------------------------------------------------

Martin Seljemo arkiv

1945 på Skoganvarre i Porsanger. Sverre Samuelsen og Martin Seljemo inne til tjeneste.

Begge kom fra Bjørnevatn og Martin er her 16 år og en av landets yngste i uniform

Fra venstre: Erling Mortensen, Evald Skårvik og Kåre Tharaldsen

Ser ut som de koser seg med isfiske sist på 1940-tallet

Bilde utlånt av Svein Skårvik

Dette er faktisk det tyske flytårnet på Høybuktmoen som stod langt ut på 1950-tallet

Svein Skårvik på toppen. Svein Skårvik på toppen

Bilde utlånt av Svein Skårvik